Balder

Mirozzie’s Halo On Fire

Balder var minstemann i Berettas første kull, men han viste tidlig at størrelsen ikke betyr noe. Han var en selvstendig og tøff liten valp som ikke var redd for å legge ut på oppdagelsesferd alene. Han viste et tydelig jaktinstinkt fra tidlig alder, og favorittlleken gikk ut på å ta stand på sine søsken for så å kaste seg over dem. Balder ble solgt til Morten og Mali som har store planer om å få til en god rypejeger av gutten.

Morten og Mali beskriver Balder slik:

Livet ble så mye bedre og underholdende etter at vi fikk Balder i hus. Balder er en utrolig glad, kosete og kontaktsøkende liten kar. Selv om han er kullets minstemann så står det ikke på av den grunn. Han er både ganske så tøff og eventyrlysten. Han var ikke store karen før han ville dra på lengre og lengre oppdagelsesferder. Kan feks nevne første gang han var på høyfjellet, da det sto 1.6km på gps-peileren før vi mistet kontakten. Kan ærlig innrømme at hjertet var litt i halsen da når han var 7-8måneder gammel!

Jaktlysten og interessen for fugl kom også ganske så kjapt fram. Morten har vært utrolig flink til å prege Balder masse på fuggel og med en eier som er så begeistret for fuglejakt så smittet nok dette også noe over på Balder. Han har hatt veldig mange dager på jakt etter og trening på fugl i skog, lier, daler og høyfjell. Og for en viltfinner-evne, at han skulle ta det så fort var overraskende. Det har vært spennende, morro, adrenalinfylt og noen ganger selvfølgelig også litt frustrerende på jakt ilag med valpen og unghunden Balder. Men hver dag har vært helt fantastisk og veldig lærerik. Spesielt de gangene vi har funnet rypa og har fått situasjoner på film og kan tenke over hva som skjedde og hva vi og hunden gjorde. Etter litt opphold i januar har vi startet med treningen, vi går da på fjellski. Og det er veldig morro å se at han bruker alt han har lært i høst, og selvfølgelig morro å se hvilken fart han har fått i søkene!

Selv om han er en veldig aktiv kar som elsker både jakt, turer og leking så er han også tidenes sofagris. Dagen skal helst både startes og avsluttes med noen sikkelig koseøkter. Så de dagene jeg og Balder er hjemme alene før Morten kommer hjem fra jobb så går det veeeldig masse i kos. Vi føler oss veldig heldige med å ha en så glad og livlig hund, det finnes jo nesten ingenting som ikkje gjør den karen her happy. Vi får mye skryt av både venner, familie og fremmede på hvor fin og sjarmerende han er og dette gjør oss veldig stolt over å få være eiere av Balder.